Steinaldersenteret Ertebølle

Kan du seile rundt i en uthulet trestamme?

Eller kan du skyte blink med steinaldermannens pil og bue? Ved å besøke steinaldersenteret i Ertebølle kan du få svar på dette. På senteret blir du satt ca. 6 000 år tilbake i tiden, til jegersteinalderens avslutting, hvor Ertebølle-folket bebodde kysten bare få hundre meter fra senteret. Hvordan så boplassen deres ut? Luktet det av kjøkkenmøddingen? Hva trodde de på? Gikk de rundt nakne og koste seg i et behagelig klima, i en natur i overflod - eller var livet vanskelig? Steinaldersenteret i Ertebølle kan svare på noe av dette - resten blir overlatt til din egen fantasi!

p>Steinaldersenteret jobber med eksperimental arkeologi slik som produksjon og bearbeiding av flintredskaper, bearbeiding og garving av skinn m.m. I tillegg jobbes det i perioder med fremstilling av steinalderrelaterte redskaper fra indianske kulturer.

Ertebølle i historieboken

Ertebølle er en liten landsby, men på tross av det, er navnet velkjent blant arkeologer og de som husker historieundervisningen fra skolen. Stedet ga navn til en periode i historien vår, Ertebølle-kulturen. Det skyldes at Nationalmuseet på 1890-tallet gravde ut en kjempestor dynge med østers- og skjellskall her og oppdaget at den var skapt av mennesker, og at mennesker bokstavelig talt hadde bodd på denne dynga. Begrepet ”kjøkkenmødding” fikk sin plass i europeisk faglitteratur pga. Ertebølle-kulturen. Boplasser fra denne jeger- og samlerkulturen er funnet mange steder i Danmark, Sør-Sverige, Slesvig-Holsten og langs den nordtyske østersjøkysten.

Senterets utstilling skildrer naturen i og omkring Ertebølle for 6 000-7 000 år siden og menneskers liv i et landskap hvor havet stod 5-6 meter høyere enn i dag, og hvor urskogen var som en mørk mur like ved kysten. Utstillingen er krydret med en rekke arkeologiske funn fra stedet, spesielt redskaper utført i flint eller bein.

Steinaldersentret ligger i et uvanlig flott naturområde med utsikt ut over Limfjorden. Fra senteret er det bare få hundre meter til Ertebølle Hoved, med de bratte skråningene ned mot fjorden.